Referat fra teatertur 14.12. 2018

Forestillingen startet med en katt og en mus som jagde hverandre- musene var kjappe! Deretter kom to damer kledd i folkedrakter. De var glad i katten, men redd for musa de så, De tente juletreet og satte seg ned for å lese i eventyrboka om snekker Andersen. De startet med intro før vi fikk sceneskifte og vi fikk møte snekker Andersen som kaver rundt og leter etter nissedrakten sin. Det er en lang sekvens som er fin fordi han tar med barna i alt han gjør. Jakken finner han, lua også, verre er det med maske og skjegg. Barna i salen har mange forslag. Han klemmer fingeren i ei musefelle nedi kista og da kommer musene og sier at det har han godt av. Det blir en dialog mellom musebarna og Andersen. De går aldri i fella sier de for de har lært av musemor hvordan man unngår sånt, for da får alle sammen feire jul igjen, sier de og så synger hele salen musevisa. Musene er små figurer på pinne. Pinnen går ned i gulvet hvor det er små skinner/glipper og vi kan ikke se annet enn at de piler av gårde helt selv.

Andersen hilser også på katten og de nyfødte kattungene hennes og de får kremfløte i julepresent. Den store kua rauter flott og får en pariserloff i julegave, men spiser julenisse lua også. Den henter han opp igjen med å putte hele armen inn i munnen på kua.

Omsider finner han alt han leter etter og er på vei for å være nisse for egne barn, da nissen entrer scenen. Barna ser han før Snekker Andersen gjør det -og det blir mye liv og latter i salen mens nissen titter fram på nye steder.  

I boken ‘kræsjer’ disse to ute i snøen med hver sin sekk og kjelke. Her er det byttet ut med et overraskende møte inne i vedskjulet, men det ser ikke ut til at det plager barna. Snekker Andersen tror ikke på julenissen og julenissen sier at det er det som er problemet: Nissen er bare synlig for de som tror på han.
Andresen og nissen blir etterhvert enige om å bytte hus og gå til hverandres barn. Julenissen forteller at familien hans er veldig små. Det er bare på julaften at han selv er så stor som et menneske og det er mest av praktiske grunner.

Neste scene er hos nissefamilien. De har ventet på snekker’n hvert år de og trodde egentlig ikke at han kom i år heller. Nissene er dukker, noen ganger nede på gulvet slik musene var, og noen ganger oppe i trær og bak møbler. Veldig bra utført, man glemmer helt at det er noen som styrer de.

 Snekker Andersen lager stylter til storebror, dukkeseng til søsteren, snurrebass til lillebror mens babyen får en liten uro over vogga. Nissemor får ny grøtskje eller grautsleiv som de sier. Den gamle bestefaren er en morsom fyr som hører forferdelig dårlig. Han synes de sier at Andersen strikker ikke spikker -mye latter:) Bestefar får tilslutt en stokk og når han lærer å bruke den så synes han det er flott.

Andersen går hjemover og møter julenissen på tilbaketur. Vi ser så vidt at nissen blir liten før han går inn til seg selv. Det snør når Andersen går og de to damene som åpnet forestillingen kommer fram igjen og forteller at det snødde så mye at alle spor ble visket ut. ….

Da vi trodde alt var slutt, kom jammen skuespillerne rundt med pepperkakefat - koselig overraskelse.

Det var en kjempefin teateropplevelse å se Snekker Andersen og julenissen, det velkjente eventyret krydret med Prøysen viser.

Det er alltid koselig på Trikkestallen og denne juleforestilling har blitt en tradisjon å være med på. Det er lang vei dit og små og store blir slitne, men det er ingen klaging. Alle satt fint i salen (hele tiden!) og var ivrig med😊 På buss og T-bane sitter de der de blir bedt om å sitte og er lavmælte og veloppdragne😊